Sigurd Skirbekks Hjemmeside

Sigurd Skirbekks Hjemmeside

 

BØKER:

Stacks Image 21
 

Sigurd Skirbekk: MOTFORESTILLINGER - Femti påstander møter
motargumenter
(2012)

ISBN: 978-82-92870-63-1.

Antall sider: 248. Hardcover. Kjøp her

Les omtaler

 
 

 

Stacks Image 276  

Sigurd Skirbekk: NASJONALSTATEN – Velferdsstatens grunnlag (2008)

Kolofon forlag, Oslo (ISBN 978-82-300-0434-0)


Les omtaler

 

 
 

 

Stacks Image 281  

Sigurd Skirbekk: Dysfunctional Culture (2005)

ISBN: 978-82-92870-63-1

Antall sider: 248. Hardcover Pris: Kr. 348,-.


Les omtaler

 
 


Stacks Image 53
 

Sigurd Skirbekk, Tore Lindbekk, Ottar Brox (red):
Gode formål – Gale følger. Kritisk lys på norsk innvandrings-
politikk
(2003)

Cappelen Akademisk forlag. Oslo. 211 s.

Les omtaler

 
   
Stacks Image 290  

Sigurd Skirbekk: Neadekvatnaja Kultura ( Inadekvat kultur)
Sovremennija ideologija i tsjelovek
(2003)

Forlaget MIK Mik, Moskva. 271 s.


Les omtaler

 
   
Stacks Image 13  
Sigurd Skirbekk: Ideologi, myte og tro ved slutten av et århundre (1999).

Sosiologisk kulturteori og funksjonsanalyse .
Tano Aschehoug 1999 ISBN 82-518-3805-3

Les omtaler
 
   
Stacks Image 295  

Sigurd Skirbekk : Frihet, likhet, brorskap - og dårskap?
En sosiologisk kritikk av revolusjonsarven i dagens samfunn (1989)


Sigma forlag, 5060 Søreidgrend. 129 s.
 


Les omtaler

 
   
Stacks Image 300  

Sigurd Skirbekk Ideologiavsløring som ideologi. En argumentasjons-
analyse av norsk moraldebatt
(1987)

Universitetsforlaget, 0slo. 404 s.


Les omtaler

 
   
Stacks Image 309  

igurd Skirbekk, Innføring i sosiologi 

Fabritius & Sønner,  Oslo 1978. 180 s (Bokmål og nynorsk)


Les omtaler

 
   
Stacks Image 314  
Sigurd Skirbekk (1976): Psychoanalysis and Self-Understanding.
A Critique of naturalistic Interpretation of man
.
Duquesne University Press. Pittsburgh. 151 p
.  

Les omtaler:
 
   
Stacks Image 323   Sigurd Skirbekk og Olaf Aagedal (1973): Meninger i NRK.
En studie av idépolitisk balanse.
Dreyer, Oslo. 215 s.

Les omtaler:
 
   
Stacks Image 330  

Sigurd Skirbekk (1972): Kulturoppfatning og samfunnsutvikling.
Individtenkning i norsk litteraturkritikk.

Universitetsforlaget, Oslo. 105 s.  


Les omtaler

 
   
Stacks Image 59  

Sigurd Skirbekk (1968 og 1971): Den samfunnsvitenskapelige tenkemåte.

Gyldndals Fakkel-serie. Oslo. 195 s.


Les omtaler

 
 
 
Stacks Image 335  
Kontur og kontrast. Ti essays om språk og kultur.
Redigert av Sigurd Skirbekk, Bjarne Fidjestøl, Otto Hageberg
Det Norsk Samlaget 1967. 158 s.


Les omtaler

 

 
OMTALER AV BØKER
Utsnitt av omtaler av Motforestillinger.
Femti påstander møter motargumenter.
Historie & Kultur 2012. 247 sider


Ole Asbjørn Ness, Finansavisen 03. 11 .2012
Bokhøstens viktigste og dystreste bok?

I 1999 utga sosiologiprofessor Sigurd Skirbekk boken Ideologi, myte og tro ved slutten av et århundre, med undertittelen : sosiologisk kulturteori og funksjonsanalyse.

I den boken ga han et bidrag til feltet kulturanalyse, i hvilken grad en kultur kan sies å være funksjonell eller ei. Det er en av de beste, norske samfunnsvitenskapelige bøker noensinne.

Mens Ideologi, myte og tro er vanskelig tilgjengelig, er Skirbekks bok denne høsten,
Motforestillinger, lett tilgjengelig, kanskje med unntak av innledningen. Formen som er valgt er perfekt for alle som er trett av politisk korrekt grøt: 10 sedvanlige påstander fra de fem feltene innvandring, familie, menneskerettigheter, nasjon og miljødebatten blir drøftet.

En utfordring med boken er at den i sum blir meget dyster. Hver for seg følger man til dels eller fullt Skirbekks beskrivelser, men i sum blir hans perspektiv skremmende. Trolig for skremmende for mange: De vil (trolig) ikke gå bra med miljøkrisen. Integreringsproblemene vil (trolig) ikke bli mindre med tiden. Velferdsstaten vil ikke kunne erstatte familien. Dog: Ubehaget betyr ikke usannhet.
……
Samlet sett er Skirbekks ”Motforestillinger” av argumenter til fritt bruk. Dagens samfunnsdebatt preges i altfor stor grad av synsing, Det er lett å bli påvirket av slagord og selvfølgeligheter som er alt annet enn selvfølgeligheter. Det er beundringsverdig at en mann på 78 år vil hjelp oss med å forta et oppryddingsarbeid. Hans bok er modig, saklig og nødvendig innspil som bør bli lest og diskutert av alle som er opptatt av hvordan samfunnet vårt utvikler seg.



Ulf Andenæs: Meninger mot strømmen. Aftenposten, 11.11.2012
Både samfunnsforskeren Sigurd Skirbekk - og teologen Bernt Oftstad – har vært vitne til kulturradikalismens seier på alle fronter. Deres egen kulturkonservative leir har tapt slagene og attpåtil fått merke forurensningen av terroristen Breivik. Begge har blikk for hva de mener vi har mistet på veien.
I deres beskrivelse synes dagens Norge å lånt trekk fra Aldous Huxleys ironiske fremtidsparodi Brave New World. Denne Vidunderlige nye verden har , som noen vil vite, sine uholdbare sider….
Skirbekk er den faktaorienterte samfunnsforskeren. I mange år har han stilt opp som djevelens advokat mot det polisk som korrekte tankesett. Om han har samlet opp i femti påstander – om innvandring, nasjonalisme. økologi, familie og menneskerettigheter. Han setter inn de begrunnede motargumentene, utrustet med fakta og statistikk som ikke er med hos Oftestad.
Er innvandringen lønnsom eller ulønnsom? Gir den økt kriminalitet? Gir kulturforskjeller økt konfliktnivå? Blir rettigheter misbrukt? Vil en samfunnsmoral bygget på rask behovstilfredsstillelse rasere miljøet? Hvor dypt har ulik religion og kultur gjort oss forskjellige? Hva er vilkårene for nasjonalt fellesskap, velferd, kulturarv? Skirbekk begrunner sine synspunkter med dokumentasjon, og der dokumentasjonen kan slå begge veier, nøyer han seg med å drøfte saken.


Thomas Hylland Eriksen, Moderniteten som problem
Morgenbladet 21.desember 2012

I norsk intellektuell offentlighet, hevder Skirbekk, er det en rekke brennaktuelle spørsmål av stor betydning som sjelden eller aldri tas opp. Det dreier seg først og fremst om nasjonal identitet og innvandring, familie og moral, menneske-
rettigheter og kulturforskjeller, klima og økologi.

De færreste vil være enige i at disse temaene ikke blir diskutert. Skirbekks syn er imidlertid at de blir diskutert på den gale måten, altså at spørsmålene blir feil stilt. I boken legger han følgelig frem femti påstander som antas å være utbredte i fortolkningseliten, hvorpå han imøtegår dem. Dette viser seg å være et heldig grep, som gjør boken leseverdig og synsvinklene tydelige.

--
Det taler avgjort til Skirbekks fordel at han anvender argumenter snarere enn å forfalle til demagogi; gjør rede for kildebruk og generelt ønsker å bruke kunnskap til å underbygge politiske synspunkter. Det betyr imidlertid ikke at han ”har rett”, eller engang at det er mulig å ”ha rett” med hensyn til utfordringer


Pål H. Bakka, Oppgjer med fortolkingseliten. Dag og Tid 30 November 2012 - Boka er eit oppgjer mede tankesetta attom påstandar som her i landet helst får stå uimotsagde.
Professor emeritus Sigurd Skirbekk er ein kontroversiell person: Han har fått mykje kjeft for å meina det han meiner. Som at dei siste tretti-førti års samfunnsendring ikkje treng å ha gjort Noreg til eit betre land å leva i. At oppløysing av kjernefamilien og av tradisjonelle normer ikkje meir ”naturleg enn at slikt ikkje endrar seg.

For
Motforestillinger er eit oppgjer med påstandane til kritikarane. Utsegner som ikkje er anna enn påstandar.
Det var ein sann svir å lese desse svara. Men heile boka er eit oppgjer med tankesett som ligg attom desse svara. Tankesett som gjev meining til standpunkt som korkje er tufta på sikker kunnskap eller metode.
Det som skil fortolkingseliten frå forskarar, er, utan omsyn til om dei skriv under fullt namn eller ikkje, er at det dei skriv korkje er kvalitetskontroller eler underlagt noko krav til slik kontroll Dei kan produsera dei mytane dei treng for å legitimera si eiga verksemd utan at nokon seia dei imot.


Kjell Nordengen, Velkommen til Skirbekkistan. Sosiologinytt 1/12 2012
I sin nye bok går Sigurd Skirbekk i strupen på den liberal-vestlige individorienterte menneskesynet og det altoppslukende konsumkåte kapitalismen. Eller forjævliseringa av samfunnet.. Det kan jeg like.
Ved første øyekast er jeg stor tilhenger av sosiologen Sigurd Skirbekks prosjekt. Han skal ta til motmæle mot det han mener er oppleste og vedtatte selvfølgeligheter i et ”kulturliv preget av popularitetsmål i et kortsiktig perspektiv.” Så får det helle gå at Skirbekk er ansett som litt konservativ, mens undertegnede i stor grad har ansett seg selv som liberal. Hva nå disse begrepene måtte bety.
Gjennomgående er det to ideologiske prinsipper for dagens samfunnsordning som får gjennomgå: Det kulturradikale individorienterte menneskesynet og det kapitalistiske samfunnsmaskineriet. Det er kritikk mot det på verdensbasis som ligger til grunn. Virker ikke særlig konservativt i grunnen.
I familie og moraldebatten er det kulturradikalernes sitt hegemoni som skal utfordres. Tesen blant kulturradikale er at all den frigjøringen familie- og moraldebatten har vært til det gode for alle undertrykte, og da særlig kvinner og barn. Men det kan tenkes at ”frigjørings-prosjektet” like gjerne kunne ses som en type sosial atomisering med mindre varige relasjoner, noe som igjen fører til ensomhet og sviktende solidariet? I 1960 bodde 4 prosent av den norske befolkning alene, i dag er tilsvarende tall 20 prosent. …
Ikke vet jeg om ”fortokningseliten” verken vet hvem de er eller føler seg truffet av Skirbekks
Motforestillinger, men den ville de kunne få passet sitt påskrevet i det man tar turen til Skirbekkistan.




Erlend Sæbø. Jakten på motforestillingene. Samfunnsviter´n nr. 4 2012. Et intervju med en av Norges fremste sosiologer ( for en gangs skyld ikke Harald Eia)
Hvem er egentlig Sigurd Skirbekk? 14 bøker og 260 sosiologiske artikler sier sitt: Magistergraden i sosiologi tok han i 1960, med psykologi og etnologi som støttefag. Doktorgraden hans fra 1986, på en avhandling om avsløring av ideologier. Han har hatt en finger med i spillet på mye av det som har skjedd ved UIO, og særlig ved SV-fakultetet. Det er altså ikke rene tilfeldigheter som gjør at vi i Samfunnsviter´n ønsker et intervju med denne samfunnsviteren av rang.
Sigurd Skirbekk er sosiolog av djerveste art. Og Harald Eia har tilsynelatende gjemt seg under et bord – jeg ser han ikke noe sted. Mer konkret er det jeg har fått ta del i Skirbekks nyeste bok, ”Motforestillinger” en bok med 50 motforestillinger mot mange argumenter som synes å være sementert i samfunnet som de riktige og det ubestridte. Men først vil Sigurd prate om sin tid i USA, og hvem legger seg ut med en mann som har fått personlig velsignelse fra paven?
Den nålevende generasjon ”spiser opp” de framtidiges muligheter, er en tanke hos mange radikale intellektuelle…Det finnes grupperinger av intellektuelle som hevder at 85 - 95 % av verdens befolkning burde utryddes med et virus for at verden skal komme i økologisk balanse. Dette har blant annet vært hevdet av den amerikanske biologen Eric Pianka, som på årsmøtet for vitenskapsakademiet i Texas i 2006 fikk stående applaus for sin tankegang.- Dette er noe vi overhode ikke kan røre i Norge, kommenterer Sigurd, og han har nok rett.,,,
Tidvis angripes han for å være ”brunfarget” som han selv omtaler det. Samtidig innrømmer han at han kan ha vært uforsiktig ved ikke alltid å skille mellom egne syn og det å legge fram andres synsmåter. Dette begrunner han med at det for ham var ubegripelig at han skulle bli assosieres med de høyreradiale. Han forteller at han som tiåring opptrådte som sabotør mot tyskerne, blant annet ved å kappe en tysk militær telefonledning.
Etter krigen traff han en fransk jødisk jente som hadde overlevd krigens Italia. ”Claudine overlevde det fascistiske Italia, mens Anne Frank ble angitt i Nederland med sterke demokratiske tradisjoner. Hvorfor var det i Italia bare 17 prosent av jødene som ble likvidert, mens det i Nederland var 71 prosent?” resonnerer han over. ”Norske samfunnsforskere ser det ikke som en teoretisk utfordring å forklare dette med andre kategorier enn fascisme versus demokrati. Jeg forsøkte, med måtte gi opp prosjektet.”
Grekerne fant opp ordet demokrati, men de fant også opp ordene despoti, oligarki og anarki. Sigurd hevder at framskrittsmodellen kunne utfordres av modeller for ”rise and fall” og også av modeller for en utvikling som kunne tolkes som en spiral, Etter den siste modellen vil et samfunn kunne gå fra despoti til oligarki, fra oligarki til demokrati og fra demokrati til et anarki, der vi bringer oss i tilstander der mange vil se løsningen i et nytt enmannsstyre. Sigurd stresser at dette er modeller, men at det er viktig å ha flere modeller i hodet samtidig for å kunne se nyanser og mulige løsninger.
Å skrive boken om motforestillinger tok han tre år. Det ville tatt to om han var femti, hevder han. Det går saktere, men det betyr ikke at man ikke følger med. Og det kan man ikke annet enn å være enig i. Boken er på ingen måter noen fartsdump. Den er både interessant og godt skrevet, og anbefales


Arne Guttormsen , Vårt Land 10.09. 2012
Legger hodet på blokka – igjen

Gode formål vil ikke nødvendigvis ha gode virkninger. Skirbekk fortsetter å hamre sin konservatisme på det han oppfatter som stengte dører.…
Skirbekk sier at hans konservatisme ikke har mye til felles med Høyre eler Fremskrittspartiet. Om hans bok skulle forstås som utkast til et partiprogram, ville det, slik han ser det, plassere ham nærmere Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. I Senterpartiet og Kr.F er det flest politikere som kunne argumentere konservativt, men du finner dem også i Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti.
Han drives av tanken på at konservativ tenkning, enten det dreier seg om kjernefamilien eller nasjonalstaten ikke bare inntas som protestholdninger, men må også begrunnes i data og forskning.
Ingen europeiske land greier å opprettholde en familiestruktur som reproduserer seg. Egoisme og manglende samhold – det henger i hop alt sammen, ikke nødvendigvis slik at økologien er en separat debatt. Det henger framfor alt sammen med vår sivilisasjonsforståelse, sier Skirbekk.…
- Å bevare familien, lokalsamfunnet, nasjonen, økologien – jeg har ikke støtt på noen som formidler helheten. De kan nok være enige når de blir forelagt alternativene, men argumentering på bred font savner jeg.
- Du fremsetter ikke mange forslag til konkret politikk, men ett er å leie en gresk øy for å ha et sted å sende asylsøkere? .. Så langt er dette tanker som bare har vært luftet av Fremskrittspartiet
- Det kan jo være at det kommer fornuftige ting derifra også. Jeg mener det er mange asylsøkere som blir avviste, men får bli fordi de ikke kan sendes tilbake. Et tilbud til dem kan være år replassering på greske øyer inntil forholdene i deres eget land er blitt mer rimelige.


Lars Gaudsen Kolbeinstveit. Minerva 12. Oktober 2012
Et oppgjør med politisk korrekthet
Skirbekk er som før nasjonalt orientert og konservativ. Slik sett overrasker ikke noen av kapitlene i boka veldig mye. Boka har appell til motkulturer i Norge, til kritikere av politisk korrekte by-miljøer som anser nasjonalisme som farlig og særstilling av ekteskapet og kjernefamilien som reaksjonært. Skirbekk følger det vi kan kalle den konservative og folkelige høyrebølgen vi ser i dagens Norge, og som skiller seg ut fra den mer liberale bølgen en ser i Civita eller Unge Venstre-kretser. Denne er preget av innvandringsskepsis, sunn nasjonal stolthet, europeisk sivilisasjon som grunnlag for demokrati og menneskerettigheter og respekt for familieverdier. På et punkt bryter likevel Skirbekk med sine venner på den konservative høyresiden. Han er ikke klimaskeptiker. I klimaspørsmålet er Skirbekk mer på linje med Sveinung Rotevatn

Skirbekk har skrevet en viktig bok som ikke bare liberale optimister bør lese, men også grinete konservative. For Skirbekk nyanserer det negative bildet av utviklingen. Og dessuten tar han klima og økologiutfordringene våre på alvor.




Jon Kvalbein, Nødvendige motforestillinger. Dagen, Bergen 11.10. 2012.

Et viktig kjennetegn ved demokratiet er at det gis rom for motforestillinger. Det er ingen selvfølge. Heller ikke i land som roser seg av sin ytringsfrihet. Ideologier og synspunkter kan fremstilles som så selvfølgelige og riktige at motforestillinger ikke bare er unødvendige, men uønskede. Et levende demokrati er avhengig av at noen ikke gir opp å være i opposisjon. Alt nytt er ikke fremskritt. Alt som kalles fremskritt, går ikke i riktig retning…
Det hevdes at Norge fører en stram innvandringspolitikk. Men i 2009 lå Norge på topp i antall innvilgede asylsøknader pr. tusen innbyggere. Skirbekk imøtegår den påstanden at kritikk av innvandringspolitikken er et uttrykk for rasisme. Forskning viser at det er klare sammenhenger mellom flerkulturalitet og et økt konfliktnivå. Etter krigen ble det viktig å bygge opp igjen Norge som nasjonalstat. Dey ble appellert til nasjonal innsats og stolthet. Men så skjedde det et skifte, særlig knyttet til medlemskap i EU. Nasjonalfølelse ble gjort til noe sneversynt, gammeldags og farlig. Nasjonal identitet ble fremstilt som noe tidsbestemt, konstruert og udemokratisk. Skirbekk har motforestillinger til en slik tenkning. En nasjon har bruk for noe som binder folk sammen.
Skirbekk tar for seg sivilisasjons- og menneskerettsdebatten. Han mener det er ytterst problematisk å utrope demokrati og likhet som noe som kan stå på sine egne ben uavhengig av historiske og kulturelle forutsetninger. Religion kan ikke reduseres til en privatsak…
Fra 1990-tallet er klimadebatten blitt viktig. Vi står overfor store økologiske utfordringer knyttet til begrensede ressurser som rent vann, matjord og mineraler. Jorda tappes for olje og gass. Naturen blir overforbrukt. Dyre- og plantearter blir utryddet. Det tales om en global oppvarming som vil gjøre store deler av kloden ubeboelig for mennesker. Skirbekk viser til eksperter som hevder at en betydelig del av klimaendringen må tilskrives menneskelig aktivitet. Internasjonale konferanser har ikke ført til løsninger som gir håp for fremtiden. Etterkrigstidens kulturideal, en liberal humanisme uten grensesettende moralske krav, har ført til selvrealisering via forbruk og kapitalisme uten innebygde motkrefter. Humanismen er ingen garanti mot barbariet, men heller en form for ønsketenkning som kan legge et grunnlag for barbariet, skriver Skirbekk. …
Det er beundringsverdig at en mann på 78 år vil hjelpe oss med å foreta en oppryddingsarbeid. Hans bok er et modig, saklig og nødvendig innspill som bør bli lest og diskutert av alle som er opptatt av hvordan vårt samfunn utvikler seg.





Per Steinar Runde, Fosnavåg,
Endå ei bok om vesentlege saker av vismannen Skirbekk. Verdidebatt / VL 19.09.2012

Sigurd Skirbekk har skrive fleire bøker om forskjellige samfunnsspørsmål, men temaet i alle er likevel grunnleggjande det same: Gjev rådande ideologiar svar som kan sikre eksistensen av sivilisasjonen vår også i framtida?
Boka "Motforestillinger", utgitt i år av Forlaget Historie & Kultur, handlar ikkje om puppane til ei prinsesse eller ein tilfeldig fotballkamp mellom to utanlandske lag - tema som NRK-Dagsrevyen brukte tid på i går - men om dagens individualistiske ideologi manglar syn for at mennesket står i ein sosial samanheng, representert ved familie, lokalsamfunn, nasjon og sivilisasjon, og om global økonomi, forbruk og reproduksjon er økologisk berekraftige. Spennvidda er såleis formidabel, noko Vårt Lands tabloide forsidetittel førre måndag, "Send asylsøkere til gresk øy", misser totalt. Arne Guttormsen sitt intervju med Skirbekk, presentert over to sider inne i avisa, var likevel svært bra og gav eit godt bilde av innhaldet og problemstillingane i boka.
Sjølv set eg stor pris på Skirbekks debattform. Han er ingen journalistisk synsar eller overflatisk kommentator, men ein vitskapsmann som argumenterer ut frå fakta og forsking. Somme plasserer han på den politiske høgresida, men det blir heilt feil. Ønsket hans om å bevare velferdsstaten, sosialdemokratiet sitt hjartebarn, burde bevise dette. Men han har ei forståing av at allment aksepterte verdiar i dagens vestlege samfunn, som fridom, demokrati og menneskerettar, ikkje er komne rekande på ei fjøl, men har eit kulturelt og historisk grunnlag, som vi må take vare på for å verne om dei. Og verken fridom eller individuelle menneskerettar kan få trumfe alle andre omsyn viss samfunnet vårt skal fungere og bestå.


Tom Hetland, Kva er det norske? Stavanger Aftenblad 2. Februar 2013

På Universitetet i Oslo si tein av veteranane i norsk sosiologi og følgjer med. Professor Sigurd Skirbekk er lite imponert over debatten, men han har samstundes god grunn til å ønskja velkommen etter.

Lenge var han ganske aleine i det akademiske miljøet om å målbera ein kulturkonservativ og politisk ukorrekt kritikk av det fleirkulturelle samfunnet. I ei tid då det nasjonale skulle ”dekonstruerast”, forsvara Skirbekk nasjonalstaten. I ei bok frå 2008 argumenterte han for at velferdsstaten er direkte avhengig av eit nasjonalt kulturfellesskap for å overleva.

I fjor kom boka ”Motforestillinger” der Skirbekk samlar opp sine motstrøms synspunkt på innvandring og integrasjon, familie og moral, nasjon og velferd, sivilisasjon og menneskerettar og økologi og klima.

Men altså, det norske: I denne debatten vil Skirbekk distansera seg frå det han, kanskje litt kallar ein ”sosialantropologisk” synsvinkel, der ein berre er opptatt av å observera samtidige veremåtar.





Arnt Folgerø. Sandnessjøen September 2012 :

Den boka som Skirbekk har skrevet, burde vært obligatorisk pensum i journalistutdanninga i dette landet, det samme i statsvitenskap, sosiologi og historie. Hadde jeg styrt, skulle jeg fluksens ha sørget for det, noe som selvsagt er tåpelig å si her man sitter i politisk og kulturell avmakt.




 
GODE FORMÅL - GALE FØLGER


Sigurd Skirbekk, Tore Lindbekk, Ottar Brox (red) (2003)

Gode formål – Gale følger. Kritisk lys på norsk innvandringspolitikk
.

Cappelen Akademisk forlag. Oslo. 211 s.



Omtaler

Arne Guttormsen, Gode formål – gale følger. Vårt Land 10. Sept. 2012.

– Gode formål vil ikke nødvendigvis ha gode virkninger. Utrettelige Sigurd Skirbekk fortsetter å hamre sin egen konservatisme på det han oppfatter som stengte dører.

Skirbekks horisont er problemorienteret: Innvandring, familie og moral, velferdsstaten, sivilisasjonsdebatten og økologidebatten – femti dominerende påstander på disse feltene møter han med motargumenter.

På alle områdene mener han vår orientering er for kortsiktig og forblindet av gode hensikter, et selektivt faktagrunnlag og svak argumentasjon. Da han utga boka Nasjonalstaten – velferdstatens grunnlag i 2008 fikk han på pukkelen for å tilhøre det ytterste høyre, en karakteristikk han for øvrig selv avviser. Men nå har han tatt til orde for å avvise og utvise asylsøkere som ikke kan dokumentere sin status, og så leie noen greske øyer for å ha et sted å sende dem til. Dermed legger han nok en gang hodet på blokka. Det hjelper ikke at den greske statsministeren har tilbudt greske øyer til leie for andre EU-land.

Han skriver at det nesten alltid er folk med kjente og oversiktlige meninger som blir invitert til debattforaene. Dette ser han i forhold til en viss innavl i de store mediene. Bare rundt ti prosent av befolkningen har full tillit til mediene her i landet.

– Fortolkende eliter har gjerne en begrenset respekt for folk som oppfattes som konservative, skriver han blant annet i sin nye bok Motforestillinger.
Skirbekk sier hans konservatisme ikke har mye til felles med Høyre eller Fremskrittspartiet. Om hans nye bok skulle forstås som utkastet til et partiprogram, ville det, slik han ser det, plassere den nærmere Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.

Boka tar utgangspunkt er en analyse av jubileumsutgavene til et norsk tidsskrift og et amerikansk tidsskrift. Han mener forskjellen på perspektivene er slående. Det norske tidsskriftet begrenser seg til egne forhold og mangler sivilisasjonsperspektivet som dominerer det andre tidsskriftet.

- I et sivilisatorisk perspektiv er spørsmålet om ikke individuell frigjøring heller burde forstås som sosial atomisering og om ikke det som omtales som økonomisk vekst heller burde analyseres som en form for økologisk overutnytting, skriver han.

Han drives av tanken på at konservative standpunkter, enten de handler om kjernefamilien eller nasjonalstaten, ikke bare kan formidles som protestholdninger og verdier, men må begrunnes i data og forskning. Han bruker familiedebatten som eksempel.

Kjernefamilien har mange funksjoner som du finner begrunnet i italiensk og amerikansk samfunnsforskning, men som er lite framme i vår debatt og forskning. Det gjelder i grunnen alle de fem temaene som jeg skriver om. Frem for alt sivilisasjonsperspektivet. Det finnes ikke studier av sammenlignende sivilisasjonsforskning i Norge. Vi vurderer historisk forandring som framskritt med visse hakk på linjen. Alternativet er at vi lever innenfor sivilisasjoner som kan klare seg eller gå under. Det avhenger i ikke liten grad av hvor realitetsorienterte vi er, noe som igjen henger sammen med åpenhet for motforestillinger til nedarvete fortolkninger.

Ideologier immuniserer mot motforestillinger. Det kan føre til fordreid realitetsorientering, med fatale følger
 
IDEOLOGI, MYTE OG TRO VED SLUTTEN AV ET ÅRHUNDRE

Omtaler av norske kritikere:

Ideologi, myte og tro ved slutten av et århundre
(Av Oddbørn Melle, Tidsskrift for samfunnsforskning nr. 1 2000)
 
Sosiologien Sigurd Skirbekk har skrive ei bok som vil vekke både oppsikt og strid - og det av mange grunnar.
Dei 458 sidene er strukturerte i tre hovuddelar med til saman 12 kapittel. Del I har som føremål å utarbeide eit begrepsverk for kulturanalyser. Tema som kultur, ideologi, vitskap og funksjonalitet får kvar sitt kapittel. Opningskapitlet om kultur og kulturanalyse har rimelegvis ein generell karakter, men forfattaren gir òg plass til særdrag ved norsk kulturtradisjon. Han refererer til unionstida som bakteppe, ser det nasjonale programmet som ei forlenging av romantikken gjennom opplysningstanken på 1700-talet og vurderer den påfølgjande demokratiseringa som kjerneelement i den nasjonale prosessen. Sentrun-periferi-apseptekt blir illustrert gjennom språksituasjonen. Mange nordmenn vil ikkje knytte heile sin nasjonale identitet til det kulturelle rommet som blir strukturert av språkkodane i hovudstaden og som gir seg ut for å representere det moderne. Berre ein del av nasjonens sams erfaring er gjort gjennom eit språk som har sitt opphav i den københavnske dialekt.
Når det gjeld ideologiar, utkrystalliserer Skirbekk fem formale kriterium: systemsamanheng, interesseavhengighet, realitetsfordreining, ein skadelidande part og sjølvimmunisering: Desse kritieria med ein innbyrdes samanheng, som er med på å konstituere ideologibegrepet, utgjer analytiske reiskapar seinare i analysen saman med kategoriane myte og tru.
Del II set nærare fokus på ideologibegrepet og sentrale ideologiar i dette hundreåret ved hjelp av begrepsverktøyet frå del I. Startkapitlet i denne bolken dreiar seg om Vestens problematiske siger etter det geopolitiske jordskjelvet i 1989, det epokale året vi gjennom Fukuyama kjenner som markør for det han ser som historias slutt. Derette kjem eit kapittel om dei "tapande" ideologiane - frå gammelliberalisme, fascisme, konservatisme og marxisme. Fanst det likskapsdrag ved dei som disponerte for undergang - på tvers av skildnadene? Det siste kapitlet i denne delen gir ein gjennomgang og ei tolking av nyliberalismen som ideologi.
Del II: "En funksjonsanalyse av samtidig fortolkningskultur", har fått heile seks kapittel. Skirbekk set seg her føre å analysere korleis det samtidige kulturbiletet er påverka av den nyliberale ideologien som han tidlegare har omtale - og prøver å finne ut korleis denne ideologien pregar dei samtidige meiningsrammmene.
[..]
Skirbekk plasserer studien i ein kunnskapssosiologisk tradisjon. Vitskapsteoretisk kan boka plasserast i forlenginga av Durkheims funksjonalistiske paradigme som undertittelen indikerer. Dette gir det gjennomgåande teoretiske perspektivet.
[..]
Det funksjonalistiske paradigmet er ikkje ukontroversielt, noko Skirbekk sjøv viser til [..] Likevel er det ikkje til å komme forbi at funksjonsomgrepet framstår med bruksverdi trass i dei mange problema ved funksjonelle forklaringar. Det synest vanskeleg å klare seg utan, slik blant andre historie-teoretikaren Knut Kjeldstadli viser til. Vi kjenner bl.a. behov for funksjonsomgrepet for å seie noko om forholdet mellom del og heilskap. Omgrepet kan òg ha ein viktig heuristisk, kunnskapssøkande, funksjon.
[..]
Også for dei som blir provosert av sysnmåtar i denne boka, bør det vera mogeleg å sjå henne som eit bidrag til å gjere den norske debatten meir nyansert. Enkelte kapittel ville det òg vera interessant å prøve ut in undervisningssamanheng, mens andre helst høver til å framkalle debatt.

 
 
Nyliberalismen - en suicidal ideologi?

Av Inger-Lise Lien i Nytt Norsk Tidsskrift nr.3 1999
   
Etter at professor Sigurd Skirbekk i våres lanserte sin bok Ideologi, myte og tro ved slutten av et århundre. Sosiologisk kulurteori og funksjonsanalyse, ble han møtt med en rekke avisinnlegg og anmeldelser som formelig sydet av indignasjon og følelsesladet fordømming (bl.a. i Ny Tid 12/3-1999, Aftenposten 23/3- 1999). Det er i hovedsak kapittel 11, om innvandringsdebatten, som har utløst den moralske forakt. Skirbekk tar her fatt i rasismebegrepet for å kritisere antirasistenes bruk av det, og han presenterer ulike perspektiver på ordene rase og rasisme, deriblant også en del sosiobiologisk litteratur. Og det er nettopp det siste som blir for mye for mange. I indignasjon over de sosiobiologiske argumenter, som Skirbekk også stiller seg skeptisk til (selv om han har falt for noen av dem), har enkelte av kritikerne mistet blikket for Skirbekks egen stemme og forvekslet ham med fotnoter og referanser, og således kommet i skade for å kritisere referansenes perspektiver i stedet for bokens tekst (se spesielt Thomas Hylland Eriksens anmeldelse i Aftenposten 23/3-99).

Det ironiske med reaksjonene på boken er at de har underbygget og forsteket bokens bærende argument om den selvimmuniserende ideologi. Tausheten i innvandringsdebatten og frykten for rasiststemplet, har dessuten vært påpekt av flere forskere og politikere opp gjennom årene. Selv skrev jeg om dette i Nytt Norsk Tidsskrift allerende i 1991, og i 1997 kritiserte jeg antirasistenes rasismebegrep i Ordet som stempler djevlene. Ottar Brox var også tidlig ute med å diskutere den moralske elitens klamme hånd over innvandringsdebatten. I boken Jeg er ikke rasist, men ... ser han retorikken i innvandringsdebatten som et resultat av en moralsk konkurranse i en skismogenetisk prosess. Også innvandrere som Walid Al Kubaisi har kritisert antirasismen og det rasebegrep som benyttes for å forhindre diskusjon. Skirbekk er således ikke alene, eller den første til å kritisere antirasismen. Imidlertid er han den første til å betegne tausheten som en selvimmuniserende mekanisme innenfor en nyliberalistisk ideologi. Dermed setter Skirbekk innvandringsdebatten inn i en større ideologisk ramme enn de før han. Denne nyliberalistiske rammen har sin egen logikk og moralske struktur, sinnelagsetikken, som forhindrer at det tenkes langsiktig i forhold til et mangfold av problemer som verden står overfor. Den største faren som truer vår sivilisasjons eksistens, ifølge Skirbekk, er en økologisk krise koblet sammen med en kolossal befolkningsutvikling i en del av verden, og underbefolkning i en annen del av verden. Denne ubalansen i befolkningsmengde kan få drastiske konsekvenser for den vestlige sivilisasjon, og ideologien og den form for moral som forhindrer at vi diskuterer dette problemet, blir således dysfunksjonell også for vår overlevelse som kultur og som art.

Skirbekks bok er en 400 siders koloss, rik på refleksjoner rundt kompliserte og vanskelige spørsmål. Den er basert på en enorm litteraturgjennomgang og har det ambisiøse mål å gi oss et analytisk begrepsapparat for å gripe og avdelkke ideologiene og kunne bestemme i hvilken grad de er funksjonelle eller dysfunksjonelle for kulturens overlevelse. Langsiktig overlevelse synes å være både en økologisk og en moralsk målsetning. Med dette perspektivet gjennomgår han de tapende ideologier som nazismen, kommunismen, konservatismen og den marxistiske sosialismen, og diskuterer både det som vedlikeholdt dem, og det som til sist fikk dem til å bryte sammen. Han finner likhetstrekk mellom de gamle ideologier og den nåværende ideologi; nyliberalismen. Det er nettopp samtiden som interesserer sosiologen mest, og han bruker sine anlytiske grep for å forstå den herskende tenkemåte av i dag.


 
 
Ideologi, myte og tro ved slutten av et århundre
… sosiologisk kulturteori og funksjonsanalyse


Av Terje Jørgen Larsen, Socius; 2/1999 - ISS, Universitetet i Oslo
 
Boken er delt inn i tre deler. I Del 1 skriver han om begrepene han legger til grunn for sin kulturanalyse. Han definerer begreper som kultur, ideologi, myte og tro og trekker også inn vitenskapens rolle i dette. I tillegg legger han frem funksjonsanalysen og skiller denne fra tradisjonell funksjonalisme. Han kritiserer funksjonalismen, foretar en revurdering av den og presenterer deretter et opplegg for funksjonsanalyser. Her legger han vekt på at dette opplegget for funksjonsanalyser kan være et mål på god og dårlig tilpasning, dette kan man trekke slutninger fra, uten at slutningene trenger å være farget av ideologier eller forskerens private referanser. Denne delen er faglig sett den beste.
I Del 2 gir han en utførlig fremstilling av fortidens og samtidens ideologier. På en god måte fremstiller han hvordan fortidens ideologier blir sett som de tapende ideologier i dagens samfunn, mens nåtidens ideologi, nyliberalismen, ses som "vinneren". Skirbekk avfeier alle forenklede forklaringer av ideologiers død. han går systematisk gjennom gammel-liberalismen, nazismen, fascismen, nasjonalsosialismen, konservatismen og den marxistiske sosialismen.

Avslutningsvis går han gjennom nyliberalismen og ser på denne ideologienes tendens til å legitimere egne interesser som allmenne, på samme vis som de gamle ideologier har gjort. Det mest spennende her er påvisningen av hvordan også nyere ideologier bruker psykologiseringt for å unngå dialog og argumentasjon, ofte ved å bruke historien som alibi.

I Del 3 blir det foretatt en funksjonsanalyse av samtidig fortolkningskultur, her en nyliberalismen brukt som referanseramme. Han ser på endringer i dagens samfunn, som blir vurdert i forhold til deres funksjoner og dysfunksjoner på lengre sikt. Han tar for seg temaer som moralutvikling, kjønnsproblematikk, familie og innvandringsdebatt, temmelig omstridte temaer altså. Videre viser han hvordan et svekket ekteskap og avinstitusjonalisering kan føre til dysfunksjoner på langt sikt, og stiller spørsmålet om kvinnene har tjent på disse endringene. Hans svar er at "mye taler for at de ikke har gjort det" (Skirbekk:309).

[...]
Alt i alt er det en interessant bok som jeg anbefaler som en bok om funksjonsanalyse og kulturteori. I tillegg er det en spennende bok for folk som er interessert i alternative oppfatninger om vår samtid og som ikke er bundet opp av politisk korrekthet, og den prøver å fjerne seg fra tidsriktige oppfatninger. Hans oppfordring til konstruktiv dialog er sannsynligvis noe av det viktigste han formidler til dagens samfunn.

 
Noen ord i larmen

Av Rolf Fredheim, Dagsavisen 2.6.99

Faktisk er professor Sigurd Skirbekks bok noe av det beste innen samfunnsforskning og sosiologi jeg noensinne har lest. Jeg må i hvert fall tilbake til 1973, til en bok som ble skrevet av den tyske sosiologen Helmut Schelsky, professor ved Universitetet i Frankfurt, for å finne et verk som kan måle seg med Skirbekks. En trenger ikke være politisk enig med forfatteren i ett og alt for å forstå at han ha skrevet en betydelig, original, ja banebrytende bok.

Men i stedet for ros og godord, som forfatteren i høyeste grad fortjener, har han nærmest blitt verbalt hudflettet av det jeg vil kalle et selvbestaltet establishment, i kortere eller lengre bokmeldinger. I en såkalt sosialistisk avis fant jeg, til m in store undring og forskrekkelse, følgende utsagn: "En slik professor vil vi ikke ha". Det vitner ikke bare om en viss hjelpeløshet vis-à-vis Skirbekks skarpe samfunnsanalyser, men lukter også av noe som vi på venstresiden har vært (og fortsatt bør være) svært opptatt av, nemlig yrkesforbud. Hensikten er åpenbart å skremme andre fra å skrive bøker med et kontroversielt, "ikke godtagbart", innhold. Vedkommende avis feller ingen saklig faglig "dom" over boken, men viser en dårlig innpakket politisk holdning. Kanskje er forholdet det at når en ikke makter å begrunne sin negative holdning med ordentlige argumenter, så får en nøye seg med sarkasme, trusler, hets?

Jeg er blitt mer og mer overbevist om at Skirbekks analyse har truffet en del forskere, mediafolk, politikere og andre i hjertet. Etter "kritikken" (langt fra all kritikk) å dømme, kunne en bli fristet til å tro at mye av det Skirbekk har skrevet, har trengt gjennom "kritikernes beskyttende skall" av nettopp ideologi, myte og tro, på en slik måte at det har rokket deres "livs-holdninger". Hetsen kan bare ses som klossete forsøk på selvforsvar. En setter selvsagt ikke ustraffet spørsmålstegn ved "tidens ideologi", nyliberalismen. En kritiserer heller ikke et nesten enstemmig kor av mediafolk, aviser og andre "monopolpåvirkere" ustraffet, særlig ikke når en gjør det på en så overbevisende måte som Skirbekk. Selv hans kritiske bemerkninger om en for tiden in-vitenskap, sosialantropologien, må ha svidd i en del hjerterøtter.

Skirbekk viser i klartekst konsekvensene av den materielle og ideologiske utvikling i Norge fra den kalde krigen til i dag, som vi lever i et individsentrert, "amerikanisert" samfunn. Og i dette "ego-samfunnet", som mer og mer beveger seg bort fra de fleste religiøse og verdslige, tradisjonelle og kollektive "bånd", er mennesket på mange måter splittet, isolert fra hverandre En ideologi med kollektive verdier som virker samlende er mer og mindre fraværende, noe som gjør dagens vestlige samfunn svært sårbare for ytre krefter, for grupper med det vi kan kalle en kollektiv bevissthet. Og like ille: Trolig er dagens mest utbredte ideologi, nyliberalismen, en ideologisk døgnflue, sett i historisk perspektiv. Denne ideologien, som setter individet i sentrum, kan bli avløst av en hardere ideologi med tiden ? ettersom verdens befolkning øker og det blir mer og mer mangel på livsfornødenheter.

Forfatteren driver ikke med "synsing" eller serverer sine egne lettkjøpte løsninger, men setter et kritisk søkelys på hver enkelt av sine egne påstander og hypoteser og diskuterer seg fram til endelige resultater. Dette går som en rød tråd fra kapittel til kapittel, som henger nøye sammen med hverandre. han overlater så visst intet til tilfeldighetene.

Skirbekks verk bør diskuteres på en mer edruelig måte, og ethvert videre tilløp til "hekseprosesser" bør selvsagt tas for det det er, ikke velbegrunnet kritikk, men "ikke rør mine hellige sirkler".
Dette må bare sies, i ytringsfrihetens navn.


 
Ideologi, myte og tro

Av Jon Henden, Vårt Land 15.7.99
 
Professor Sigurd Skirbekk har skrevet en særdeles vesentlig bok, ikke bare for sine studenter i sosiologifaget, men kanskje særlig for oss andre i målgruppen med interesse for de store og avgjørende samfunnsspørsmål ved slutten av dette århundre.

En undertittel som "sosiologisk kulturteori og funksjonsanalyse" kan kanskje holde på avstand enkelte som ikke er primært interessert i teoridrøfting i sin alminnelighet, og som kanskje heller ikke føler seg fortrolig med de akademiske termer og det begrepsapparat som tross alt hører faget til. Det vil være synd om så skjer, for her er mye å hente for den som er opptatt av spørsmålet om hvor hele vår kulturkrets beveger seg ved inngangen til et nytt årtusen, og hvilke ideologiske, kulturelle og moralske krefter som bestemmer retningen.

Drøftingen av de sentrale ideologier i vårt århundre får en viktig plass i Skirbekks fremstilling: Ideologienes karakteristiske kjennetegn, mytenes og troens plass i bildet og de innebygde svakheter som har gitt årsakene til at de er blitt "de tapende ideologier". Gammelliberalismen, fascismen og nasjonalsosialismen, konservatismen og den marxistiske sosialismen har hatt sin tid ? uten at det nødvendigvis betyr at alt deres tankegods er foreldet.

Han argumenterer seg frem til begrepet "nyliberalisme" som dekkende for de trender og påvirkningskrefter som i økende grad preget samfunnsutviklingen mot århundreskiftet. Det dreier seg her om krefter og trender som er langt mer omfattende og innflytelsessterke enn hva den politiske oppslutning om sosialliberale partier gir budskap om. Han påviser de samme karakteristika som definerer de gamle ismer som ideologier: systemsammenheng, partikulær interesseavhengighet, realitetsfordreining, undertrykkelse og immunisering. Dokumentasjonen er tydelig: Nyliberalismen har overtatt arenaen etter de tapende ideologier og preger tidsbilder og rådende trender innenfor politikk, media, markedstenkning, forbrukerkultur.

Nyliberalismen står som bærer av grunnleggende frihetsidealer. Samtidig står en overfor det paradoksale at et liberalt ledet samfunn, uten balanserende ikke-liberale ordninger, vil virke ødeleggende for de liberale verdiene. Enkelte selvdestruktive prosesser har en tendens til å unngå korrigering i samfunn dominert av nyliberal ideologi. Skirbekk viser her til tre typer utfordringer som alle kan bli destruktive hvis de ikke blir besvart på en adekvat måte: svake eller manglende moralske normer i samfunnet, befolkningsspørsmålene og utfordringer knyttet til økologi og jordens ressurser.

Nyliberalismens manifestering på ulike samfunnsområder, med drøfting av uttrykksformer og konsekvenser, blir bokens vesentlige tema. Den nyliberale ideologien med dens tankegods og påvirkningsprosesser preger utviklingsbildet i endrede holdninger og atferdsmønstre i samfunnet som helhet. Skirbekk stiller spørsmålet om vi her står overfor funksjonelle tilpasninger til nye samfunnsforhold, eler om de tvert om må bedømmes som dysfunksjonelle, og at det bare er i lys av visse ideologiske tolkninger at de kan oppfattes som hensiktsmessige og fremstidsrettede.

I kapitlene "Moralutvikling og kjønnsproblematikk" og "Familieform og funksjonalitet" analyserer han de endringer som har funnet sted i dette århundret, med særlig vekt på nyliberalismens ideologiske føringer gjennom de siste decennier.

På dette området, som på andre felter som behandles i boken, finne forfatteren tydelige mønstre for utvelgelse i de store mediene av hva slags forskningsresultater og fagstoff som bringes videre. De dominerende fortolkninger forvaltes i form av populærvitenskap i underholdningsmediene, og det er fortrinnsvis forskning som kan virke bekreftende på nyliberale problemstillinger som bringes videre. Biskop Per Lønning gir disse kapitlene følgende omtale på bokens perm: "....den mest vesentlige samtidsanalyse som har sett dagens lys her i landet på jeg vet ikke hvor mange år."

Når Skirbekk i sin argumentasjonsrekke også tar med et kapittel om innvandringsdebatt og immunisering, beveger han seg inn på et område hvor han står lagelig til for nyliberalernes hogg. Han trår imidlertid sikkert og med forskerens integritet. All informasjon kan sorteres og feiltolkes, alt etter ideologisk ståsted. Slik også her. Skirbekk gir interessante eksempler fra en argumentasjonskultur preget av tabubelagte posisjoner og realitets-forvrengning. Angrepene har jo heller ikke latt vente på seg.

"Ideologi, myte og tro ved slutten av et århundre" er skrevet av en uavhengig forsker med et sterkt kritisk blikk på de trender og krefter som preger en avgjørende fase i samfunnsutviklingen. Sannsynligvis står vi her overfor et av de viktigste bidrag til forståelse av denne utviklingen som er gitt i løpet av de siste ti-årene.

[...]
Boken må bli lest. Tilrettelegg stoffet innenfor det halve sidetallet, og den ville kunne bli en folkebok.



 
Et oppgjør med nyliberalismen

Av Jon Kvalbein, Fast Grunn nr. 4 1999

 
Verdikommisjonen har ikke gjort mye av seg hittil. Kan hende er det heller ikke å vente. Sammensetningen er så sprikende at det er vanskelig å tenke seg et godt resultat. Når medlemmer avspeiler tidens pluralisme, blir de neppe enige om fellesverdier. Det beste en kan håpe på er kraftfulle dissenser eller særmerknader, som kan skape diskusjoner og ettertanke.

Mens verdikommisjonene driver sitt arbeid i stillhet har en mann offentliggjort en bok som hvert medlem av kommisjonen burde hatt som obligatorisk lesning: Boka er en verdianalyse av vårt samfunn. Den har solid vitenskapelig karakter, men er samtidig så utfordrende at den ikke bør bli oversett. En samlet verdikommisjon vil neppe kunne prestere et bedre verdidokument. Per Lønning har skrevet at boka er "den mest vesentlige samtidsanalyse som har sett dagens lys på jeg vet ikke hvor mange år". Biskopen tenker da særlig på kapittel 9 og 10 i boka. Men hele boka er verdt et studium.
[...]

Skirbekk blir verken populær eller rik på denne boka. Men du verden så nødvendig den er! Boka er et skattkammer av argumentasjon som kan nyttes i oppgjøret med nyliberalisme, kulturradikalisme og postmodernisme. La oss ta det i bruk!


 
Sigurd Skirbekk skaper debatt

Av Kjartan Selnes,
Fri Tanke 6, 1999  
 
[..] Sigurd Skirbekk er en av de få sosiologer som kombinerer dypere sosialfilosofisk teoretisering med omfattende empirisk datagrunnlag; hans spesielle fagfelt er kultur og kunnskapssosiologien. Tidligere høyt verdsatte bøker av ham innenfor dette felt er "Den samfunnsvitenskapelige tenkemåte" fra 1968, "Kulturoppfatning og samfunnsutvikling" fra 1972, "Ideologiavsløring som ideologi - En argumentasjonsanalyse av norsk moraldebatt" fra 1986, "Frihet, likhet og brorskap - og dårskap" fra 1989.

Den foreliggende boka har som siktemål å være en systematisk lærebok i samfunnsvitenskapelig kulturforskning - den utvikler en rekke begreper og teorier om dette - men hensikten er like mye å være en studie av vår samtids ideologier av kulturell, sosial og politisk art. [...]

Som helhet er boka glimrende ved at den viser både en del av sosiologiens muligheter for skarpe - og avslørende - samfunnsanalyser samt også viser dens begrensninger. Til og med Skirbekks motpart i kulturteoretisering, den sosialantropologiske professoren Thomas Hylland Eriksen - som gikk nådeløst ut mot det omtalte kapittel 11 - tar seg inn og avslutter et av sine polemiske innlegg med: "Derfor skal vi alt i alt være takknemlige for at vi har en Sigurd Skirbekk i vårt lille intellektuelle miljø. Boken fortjener å bli lest. "


 
Ideologi, myte og tro ved slutten av et århundre

Av Steinar Lem, Folkevett nr. 4 1999
 
 
Dette er tittelen på en bok av sosiologiprofessor Sigurd Skirbekk - som har gjort undertegnede klokere enn han var før lesningen. I en bred, faglig, men ikke unødvendig tung framstilling tar forfatteren et nådeløst oppgjør med tidens seirende ideologi: Nyliberalismen, troen på enkeltindividets hemningsløse rett til behovstilfredsstillelse, uavhengig av kollektiv moral og langsiktig ansvar. Ikke minst demonstrerer Skirbekk hvordan samfunnskritikk som overskrider nyliberalismens forutsetninger fordreies eller forties. Det har rimeligvis skjedd med hans bok, som knapt nok er anmeldt - med unntak av vulgæroppslag der Skirbekk bekyldes for rasisme, fordi han har kritiske synspunkter på antiraisismen som ideologi. Men ingen ideologi bør være tabuaktig hevet over debatt.
Dette er en særdeles velskrevet, skarpsindig og modig bok - som fortjener lesere.        
[..] Sigurd Skirbekk har tatt et enestående oppgjør med nyliberalismens kulturelle forutsetninger.
Steinar Lem i Ny Tid 19.11.1999      

Danske kritikere:

 

Kan samfundet overleve uden plikter?
Kontroversiel norsk bog udfylder et påtrængende behov for en kvalificeret konservativ tænkning

Af Jean Fischer, kultursociolog, Information, København 6. juni 2000      
Danske films succes har fået os danskere til at føle os som verdensmestre: Det var unægteligt en anden følelse jeg havde som kultursociologi-studerende 1969-76. Der var ingen spænnende danske sociologier, hvorimod det vrimlede med norske: Johan Galtung, Nils Christie, Vilhelm Aubert, Dag Østerberg, Jon Elster, Ottar Brox, Fredrik Barth, Hans Skjervheim, Gunnar Skirbekk og Sigurd Skirbekk, alle ubehjælpeligt norske. De var ikke marxister, men mestrede positivismekritikere og fænomenologer, ofte inspireret af Sartre. Mange af dem udkom i Norsk Gyldendals Fakkelbogserie, bl.a. en bog af Sigurd Skirbekk, som jeg havde stor glæde af: Den samfunnsvitenskaeplige tenkemåte. Den udkom i det berømte år 1968.

Der er sket meget mellom 1968 og 1999. 1999 udgav Sigurd Skirbekk, der i mellemtiden var blevet professor i sociologi, en bog der vakte en del debat i Norge. Bogen pillede nemlig ved nogle sterke dogmer, først og fremst menneskerettighedernes universalitet og den multikulturelle og antiracistiske ideologi: Bogens titel var ellers hverken populistisk eller kommerciel: Ideologi, myte og tro ved slutten av et århundre. Sociologisk kulturteori og funktionsanalyse.

Skirbekks nye bog har visse lighetstræk med hans gamle fra 1968. Skirbekk ville i sin kritik af ideologier påberåbe sig en samfundsvidenskabelig tænkemåde. I den nye bog hedder det funktionsanalyse. I 1968-bogen brugte han sociologien til at kriticere venstrefreudianerne og deres "sunde menneske". I den nye bog bruger han sociologien til at kriticere tidens herskende ideologi, nyliberalismen. Nyliberlismen er ikke minimalstatsteori a la Nozik, som Skirbekk tværtimod karakteriserer som et forsøg på at genoplive gammelliberalismen. Nyliberalismen er en videreudviklinmg af socialliberalismen og ligger ikke langt fra socialdemokratismen.

Individet forstås i liberalismen som den grundlæggende enhed i samfundet, og markedet som grundlæggende arena for menneskelig udfoldelse. Enhver må på markedet vælge det, der passer ham, så længe det ikke skader andre. Derfor ses kultur ikke som fællesskabets basis, men som en række oplevelsestilbud. Skirbekk påbeger, at FN´s menneskerettighedserklæring omtaler kultur som noget alle har ret til at nyde godt af, ikke som grundlag for fællesskap og for civilisatorisk opretholdelse og udvikling.

Skirbekk ser menneskerettighederne som en del af den nyliberale ideologi. Han kritiserer forestillingen om menneskerettighedernes universalitet. og han viser, at menneskerettighederne er præ-økologiske: Alle mennesker tildeles med rund hånd en masse rettigheder, mens vi snarere burde påtage os nogle forpligtelser til at afstå fra forbrug og selvrealisering til fordel for kommende generationer. Han forslår et par artikler, der kunne inngå i en ny og mere tidssvarende menneskerttighedserklæring: Her er økologi og pligter med.

Skirbekk spørger, om der ikke er nogle ting, som er nødvendige, for at samfund kan overleve, dvs. reproducere sig selv. Han bruger begreberne funtionalitet kontra dysfunctionalitet som målestok for et samfunds overlevelsesevne. De nyliberale samfund står overfor tre dysfuntioner eller udfordringer:
  • Den anomiske udfordring. Liberalismens betoning af individets frihed nedbryder forpligtende fællesskaber og kulturregulerende meningsrammer.
  • Den demografiske udfordring. Liberalismen skaber en svag moral og en svag familie, så vi simpelthen ikke får nok børn.
  • Den økologiske udfordring: Det liberale samfund forbruger og forurener mere, end naturen kan bære.
Pointet er, at den nyblierale ideologi står magtesløs. Det liberale samfund kan kun overleve, hvis det supplerer sig med ikke-liberale elementer. Det er bogens hovedbudskab. Nyliberalismen kaldes i siste kapitel en selvdestruktiv ideologi. Det ligger ikke minst i, at den er selvimmuniserende, dvs. afviser ikke-liberale løsninger.
I kapitlerne om moral, om familien og om det multikulturelle samfund går Skirbekk for alvor i clinch med den nyliberale ideologi. Han konkluderer, at hvis samfundet skal overleve, må vi have mere fælles moral og kultur, stærkere familie og mindre satsning på forbrug og selvrealisering. Han forsøger endvidere at vise at antiracismen lever op til alle kriteriene på ideologi, myte og tro. Antiracismen er en fremragende måde at undgå kritik og debat på. Skirbekk omtaler norsk forskning omkring racisme/antiracisme. Det ser ud til til, at den norske forskning på området ikke er dogmatisk antiracistisk.

Allerede Skirbekks 1968-bog rummet klare konservative trekk. Den nye bog er i forhold til tidsånden demonstrativt konservativ. Det gør den imidlertid ikke mindre berettiget. Netop nu, hvor behovet for en kvalificeret konservativ politik er stort, er konservativ tænkning stort set set overladt til "populister". Derfor må man hilse Skirbekks bog velkommen. Sover de danske sociologer?  


 
 
Milepæl i nordisk sociologi

En kættersk bog af en fræmtredende akademiker har vakt opsigt i Norge: Den afslører nådeløst den herskende ideologies blindhed og den såkalte elites katastrofekurs

Af Peter Neerup Buhl, Danskeren, Århus nr. 2 april 2000

Professor i sociologi ved universitetet i Oslo, dr. philos. Sigurd Skirbekk, har været udsat for demonstrationer ved sine forelæsninger og krav om afskedigelse pga. hans i Norge stærkt omdiskuterede lærebog Ideologi, myte og tro ved slutten av et århundre med undertitlen Sociologisk kulturteori og funksjonsanalyse (Tano Aschehoug 1999, 458 sider). Med et usædvanligt bredt overblik over såvel den teoretiske som den empiriske litteratur sætter Skirbekk funktionalitet og dysfunktionalitet op som målestok for vurdering af kulturytringer: Er visse kulturtræk på langt sigt hensigtsmæssige for en kulturs overlevelse, eller virker de ufordelaktige eller endog selvmorderiske? I kontrast hertil står ideologiske vurderinger, hvor værdier vægtes uden eller med ringe hensyn til samfunnmessige virkninger. Det er typisk for den i dag herskende mentalitet: Gode følelser opfattes som en tilstrekkelig begrunnelse for at noget er rigtigt. Høj moral anses som uafhængig af fornuftige konsekvensovervejelser - den kan være nok så skadelig, blot den stemmer overens med visse abstrakte principper om individuelle rettigheder. Som Skirbekk pointerer, gør gode hensigter ikke nødvendigvis verden god. Den individcentrerede her-og-nu etik, der dominerer i dag, gør det vanskeliggt at drøfte det dilemma, som Herbert Spencer i forrige århundre tog op, da han hævdede, at godhed i én generation indebærer brutalitet mod den næste.

Målet for Skirbeks kritik er den herskende nyliberale ideologi, der blot betragter den nedarvede kultur som oplevelsestilbud, som individerne kan vælge eller fravælge som de har lyst. Et samfund med de individualistiske menneskerettigheder som grund kan ikke tilbyde befolkningen overindividualle målsætninger, hvorved vilkårlig selvrealisering bliver et mål i sig selv.
[..]

Hovedproblemerne, som den moderne nyliberalistiske, ensidigt individ-orienterede rettighedstænkning står magteslø over for, er befolkningsnedgangen i i-landene, ressource-overforbrug og miljø-ødelæggelse. Altsammen forårsaget af ideologier, der er basert på menneskers rettigheder og ikke på naturens forutsætninger. Karakteristisk er fx Kina blevet kraftigt fordømt ud fra individuelle rettigheder, fordi det ikke har kunnet komme af med sin befolkning via udvandring og derfor har måttet begrænse den på sin egen facon. Skirbekk hævder at vi generelt står overfor udfordringer, "som kræver restriktive svar i strid med både liberal-humane verdier og erklærede menneskerettigheder".

Den for os farlige situation fremgår klart af, at mens hvide mennesker i 1930 udgjorde 35 % af verdens befolkning, udgør den nu max. 10 %. Det haster derfor med en "frontdanenlse for fornuften, forskningen og folket mod myterne, mediene og magteliten". Det er ved at gå os ligsom det gik Romerriget hvor mangelen på infødte og lojale borgere blev afgørende for dets fald.

Den eneste indvending mot Skirbekks epokegørende bog skal her være hans analyse af, hvordan kløften mellom folkeligt åndsliv og eliten i Norge angiveligt har været dybere end andre steder: Det er et træk, man ser i alle europeiske lande: Antagelsen om, at her må ensrettingen da være verst!

Her i Danmark må vi blot sørgmodig indvende: Gid vi havde en akademiker på en fremtædende position med Skirbekks erkendelser. Men det er vel desverre utopisk at håbe, at hans bog bliver sat på de sociologistuderendes persum herhjemme, skønt den burde være obligatorisk stof.    

 
DYSFUNCTIONAL CULTURE


Sigurd N. Skirbekk (2005) Dysfunctional Culture. The Inadequacy of Cultural Liberalism as a Guide to major Challenges of the 21st Century. University Press of America. Lanham Maryland and Oxford, UK. 184 p.



Reviews

"This book is a work of deep and wide scholarship, original judgment, good style, and significance for our new century.”

Robert Ginsberg, Director, International Center for the Arts, Humanities, and Value Inquiry. Professor in philosophy at Pennsylvania University, Delaware. Editor of three books



"It is an excellent book – well-written, well-argued, fresh, clear and provocative.. of a deep conceptual thinker." 

Mary Pipher, PhD, Author and writer for Time Magazine, Hope, Psychotherapy Networker, The Journal of Family Life. 




Dysfunctional Culture explains and identifies various political ideologies as cultural systems, disposing for both functional and dysfunctional ways of adjustment, even apart from the interests and intentions of their spokesmen and explores examples of these issues in relation to family morality and reproduction.


Roberto C. Delgadillo - Books of the Week 27.02.2006





The ISCSC Newsletter Winter 2010, vol 49, n0 3.

Letters


Dear Dr. Sigurd Skirbekk,
I received with great pleasure your kind letter and the gift of your recent book titled Dysfunctional Culture. The Inadequacy of Cultural Liberalism as a Guide to major Challenges of the 21
st Century. Without doubt several of the arguments discussed in your book are of great interest for me. Delighted of your kind attention I send you my best regards.”

Rocco Buttoglione Italiensk kulturminister
Il Ministro peri Benie le Attivitá Culturali







Dr. Sigurd Skirbekk
University of Oslo
P O Box 1096 Blindern
0317 Oslo, Norway

THANK YOU FOR YOUR KIND GIFT. WE APPRECIATE YOUR REMEMBERING US IN SUCH A THOUGHTFUL WAY AND SEND YOUR OUR THANKS AND BEST WISHES.
Jimmy Carter Rosalynn Carter






I enjoyed ‘Dysfunctional Culture’. It reads as an interesting blend of conservative cultural criticism and reminds me a good deal of the work of scholars like Daniel Bell, Allan Bloom, Raymond Aron and others, albeit with more of a social theory/functionalist emphasis and also the incorporation of demographic issues into the mix. I think he’s right about the focus on individualism – Daniel Bell encapsulates this even more forcefully. However, family breakup and the erotic pop culture have not yet proven a problem for the system: capitalism can adapt, people still pay taxes, and they remain loyal to the state. High tech weapons defend a morally weak state with low social cohesion. The big questions to my mind therefore revolve around demography and the assimilation of immigrants. Can the new liberal state assimilate immigrants into its deep culture of cosmopolitanism? If they can, they can survive (as long as there remain poor traditional societies to supply a stream of immigrants).  I am more sceptical here. I think immigrants will adopt the language and some of the mental frameworks, but religion may prove ‘counter-entropic’ and lead to a crisis of the system.

Eric Kaufmann. Professor in Political Science. Birkbeck College. University of London . 16.1. 2007







SECRETARY OF STATE
First Section General Affairs

From the Vatican, 17 December 2005

Dear Dr. Skirbekk,

The Holy Father wishes me to express his gratitude for your kind letter and the gift of your recent book. He appreciates your thoughtful gesture.

His Holiness will remember you in his prayers and he invokes upon you and your family God´s blessing of joy and peace.

Your sincerely,
Monsignor Gabriele Caccia
Assessor
 
NASJONALSTATEN - VELFERDSTATENS GRUNNLAG


Sigurd Skirbekk,
Nasjonalstaten – Velferdsstatens grunnlag,
(2008) Kolofon forlag, Oslo (ISBN 978-82-300-0434-0)


Karsten Alnæs, kronikk i Aftenposten 15.6.2008
Skirbekks fortjeneste er at han drøfter nasjonalstatens innhold og funksjon uhildet av hva mange trendsettere mener man bør mene, og at han underbygger sine slutninger gjennom henvisning til omfattende forskning (..) Skirbekks vurdering av nasjonalstatens kvaliteter deles som vi har sett ikke av alle med adgang til katetrene på norske læresteder, der studentene får høre mye om nasjonalismer som kan tillegges skylda for krig, undertykkelse, rasisme og folkemord. Derfor er det nyttig at han har med et stort kapittel der han gjør kort prosess med ”Ti antinasjonale påstander”,
som den om at ”nasjonal orientering står i motsetning til universelle menneskerettigheter”.

Denne svært opplysende debattboka er et viktig bidrag til til forholdet mellom individ og kollektiv. Vi kan stille spørsmålet slik: Står ideen om nasjonalstaten svak i dag fordi vi har fått store akademiske og økonomiske eliter som ikke tror de trenger statsborgerlige sosiale rettigheter som bare nasjonalstatlige demokratier kan skape og vedlikeholde?



Ottar Brox. Klassekampen 05.07.2008

I den siste boka til Sigurd Skirbekk gjør han det klinkelde klart at utviklingen av velferdsstaten vanskelig kan tenkes uten et effektivt demokrati. Og et effektivt demokrati er – ifølge den danske juristen Alf Ross – en styreform der folk har full kontroll med den utøvende makt, og folket kan skaffe seg en annen politikk på valgdagen. Altså noe helt annet enn EU, eller kanskje helst det motsatte.

Men mer enn statsvitere og grunnlovslærde legger Skirbekk vekt på det emosjonelle grunnlag for demokratiet. Det vi kaller ”nasjonalfølelsen” er ikke bare et kapittel i historien om Norge på Bjørnsons tid, men en forutsetning for at den nordiske velferdsstaten skal overleve under de sterke tendensene til framvekst av elitestyrte imperier som kjennetegner vår tid.




Finn Jarle Sæle, Nasjonalstaten Norge i DAG 08. 06. 2008

I sin siste bok kommer professor i sosiologi, Sigurd Skirbekk, inn på hvordan kritikken av nasjonalstaten underminerer velferdsstaten.

Nasjonalstaten - velferdsstatens grunnlag består av tre deler. Første del handler om forsømte moralske problemstillinger i den samtidige debatten om pensjonsordningen. Annen del handler om velferdsstatens avhengighet av en nasjonal kultur med moralske kvaliteter. Tredje del tar opp kulturbestemte fortolkninger som taler mot nasjonalstatens forutsetninger. (…) Ingen av de antinasjonale påstandene og fortellingene blir funnet å stå til pålydende. Nasjonalstaten fremstår som funksjonelt overlegen sett i forhold til alternativene, sier professor Skirbekk.



Tore Hjalmar Sæøvik - Magazinet/Dagen 5. 5.2008.

Sosiologiprofessor Sigurd Skirbekk meiner fellesskapet vi tek for gitt, vil verta svekt om nordmenn ikkje har ein felles lojalitet mot verdiar som nasjonalstaten byggjer på. - Det greske ordet demokrati er sett saman av to ord: demos og kratia, altså folk og styre. Ein må identifisere seg med fellesskapet og bli avhengig av det for at demokratiet skal fungere. –Elles endar ein berre opp med grupper som slåst om å vere den mest foruretta, kort og godt ein sytekultur. Nedover i Europa ser vi mange eksempel på at det ikkje er nok med juss for at demokratiet skal fungere.



Pål H. Bakka i Dag og Tid 9.5.2008

Boka er velargumentert. Forfattaren opnar med ei utlegging av
utfordringane for velferdsstaten og hevdar med rette at vi har gjort opp rekninga utan vert. Pengar er ikkje nok til å tryggja den velferda vi vil ha i framtida. For denne velferda, hevdar han i del 2, er avhengig av nasjonalstaten. Velferdsstaten er eit produkt av ein norsk kultur i alt sitt mangfald og med all sin styrke og alle sine veikskapar. Det er solidariteten i nasjonalstaten som garanterer velferdsstaten. Det har skorta på forståing av dette både i forskarkrinsar og i media, hevdar Skirbekk. I tredje del av boka oppsummerer han denne manglande forståinga i «Ti antinasjonale påstander» som alle er gjengse i den norske fortolkingseliten.







Danske omtaler

Steen Blicher, Antinasjonalisme og kulturelt forfall
Snaphanen, dk 11. 06. 08

Det er ejendommeligt. Når en sværvægter udgiver en bog i Danmark,
anmeldes den ofte på udgivelsesdagen eller i det mindste samme uge. I Skirbekks tilfælde, gik der lige præcis tre måneder, før den første norske anmeldelse kom, og i et mindre tidsskrift, ikke et dagblad.
Skirbekks bog er et nådeløst, nasjonalkonservativt oppgjør med sentrale, kulturelle strømninger i etterkrigstiden. Likestillingskampen, troen på universelle menneskerettigheter og den åpne inkluderingen av innvandrere er blant bevegelsene som settes under lupen. Konklusjonen er hard: Skal den norske velferdsstaten overleve slik vi kjenner den, må vi endre på mange av våre kjære, naive, liberale forestillinger om verden.




Henrik Gade Jensen, Velfærdsstaten forudsætter en nationalstat, argumenterer den norske sociolog Sigurd Skirbekk. Kronik, Jyllandsposten 30.07.2008

Mange forskellige teorier har de sidste årtier været lanseret omkring
nationalstaten. Mange erklærede den for død og udlevet med
globaliseringen. Mange anså den for moralsk kritikabel, fordi den utilsigted virker ekskluderende. (..) Den norske sociolog, professor Sigurd Skirbekk bringer klarhed ind i debatten ved bl.a. at argumentere for, at det er selvmodsigende at gå imod nationalstaten og samtidig ville holde fast i velfærdsstaten.
Velfærdsstaten forudsætter nemlig en nationalstat.

Sigurd Skirbekks bog er oplysende læsning og god som oprydning i mangeårs dominerende fejlbedømmelser fra nationalismeforskere og
dekonstruktivister. Det absurde, som bogen også viser, er, at mange vilopretholde velfærdsstaten uden at acceptere dens nødvendige underlag






 

KONTUR OG KONTRAST



Kontur og kontrast.
Ti essays om språk og kultur.
Redigert av Sigurd Skirbekk, Bjarne Fidjestøl, Otto Hageberg

Det Norsk Samlaget 1967. 158 s.


Språkdebatt av klasse
I ei billigbok på Det Norsk Samlaget, redigert av Sigurd Skirbekk, Bjarne Fidjestøl og Otto Hageberg, har ein tatt språket opp til debatt og sett det i realasjon til eit allment kultursyn. I forordet peikar redaksjonen på at dei vil trekkje fram ein del teoretiske kulturoppfatningar som har vorte oversette i norsk debatt, og presenterte nynorsken innanfor ei slik ramme. (…)
Her drøfter psykologen Einar Økland den psykologiske dynamikk I språkkonfliktane i det einskilde individ. Filoogen Edrid Lunden tar for seg norsk kvinnesynsdebatt i lys av økonomiske og kulturelle tilhøve. I eit mykje interessant essay viser filosofen Ånund Haga korleis kultur- og språkpolitikk er integrert i vår totale livssituasjon og må sjåast i lys av den. Endeleg drøftar filosfoen Gunnar Skirbekk forholdet mellom språk og politikk og forholdet melom språk og kultur i eit framifrå essay “Språk og eksistens”.
Tor Obrestad, Aftenposten, 9. mai 1968


”Kontur og kontrast” som Det norske samlaget gav ut før jul, fører mange av tankane frå ”Målstrid og massekultur” vidare. Den nye boka er eit lagarbeid av for det mest heilt unge folk som har sett det som ei oppgåve å føre språkdebatten ut av den stillingskrigen han har stivna i.
Finn-Erik Vinje i Arbeiderbladet, 19. Januar 1968.

Ved å
konsentrere kritikken av språkdebatten om en kritikk av en mer omfattende samfunnsforståelse, blir den også et eksempel med grunnleggende politiske konsekvenser: liberalismen som ideologi gir ingen adekvat forståelse av maktforholdene i vårt samfunn. (...) På disse utfordringen er det nødvendig med andre svar enn hakk i plata. La oss håpe at denne boken i det minste blir lest.
Øyvind Østerud: ”Språkforståelse og kulturkritikk”, fra kronikk i Dagbladet 16. februar 1968.


Iblant har ein kjend seg nokså ”heimlaus” i språkstriden. Ein av grunnane til det er at ein ofte, både av motstandarar og meiningfredar når det gjeld språk, blir identifisert med grupper ein har lite sams med. Det språksynet ein har, blir tatt til inntekt for ”merkesaker” som har lite med språk å gjere. Ein blir t.d. mot sin vilje puffa eller dregen med i nasjonalistiske skyttargraver. Skriv ein nynorsk, er det liksom sjølvsagt at ein er nasjonalromantikar, pietist, puritanar osb. Iallfall blir alle synsmåtane ein har utan vidare grovt forenkla. (Grunnane til dette kan eg ikkje kome nærare inn på her, men dei blir drøfta i ”Kontur og kontrast”.)
Arnljot Eggen i Dag og Tid

 

DEN SAMFUNNSVITENSKAPLIGE TENKEMÅTE

Sigurd Skirbekk (1968 og 1971):
Den samfunnsvitenskapelige tenkemåte.
Gyldendals Fakkel-serie. Oslo. 195 s.

Omtaler

Dag Østerberg i Tidsskrift for samfunnsforskning nr. 2 1969:
"Sigurd Skirbekk har gjennom en årrekke arbeidet med kultursosiologiske emner, og også været opptatt av vitenskapsteoretiske og sosialfilosofiske spørsmål. I sin bok fra 1968 "Den samfunnsvitenskaelige tenkemåte" prøver han å forene sosiologiske, metodologiske og filosofiske innsikter i en enhetlig fortolkning. I korthet er det forfatterens påstand at samfunnsforskningen for lengst her utformet begreper og gjort undersøkelser som utgjør et viktig bidrag til forståelsen av samfunnet og historien. Imidlertid er disse begreper og undersøkelser blitt trengt i bakgrunnen til fordel for andre, som forfatteren forbinder med det almene begrepe om "naturalisme". Det filosofiske grunnlag for de naturalistiske retninger innen samfunnsvitenskapen hevder han er "positivismen" som tolkes som en før-kritisk subjekt-objekt filosofi. Denne boka er nyttig som oversiktsverk, og dertil lett å lese. Derfor skulle den ha gode betingelser for å nå ut til den bredere offentlighet som han vender seg til."    


Carl Erik Grennes i
Impuls nr. 1 1969:
"La det med en gang være klart at dette er en vesentlig bok. [..] Boken dreier seg om en kritikk av den naturalistiske tenkemåten innen samfunnsvitenskapene. Med naturalisme menes en absoluttering av de kategorier som naturvitenskapene benytter i sin beskrivelse av verden. Et meget godt eksempel på en slik kritkk er hans omtale av det sunne menneske, det bildet av oss selv som propaganderes av folk som Fromm, Ericson, Marcuse, Maslow og Frankl og som har sin opprinnelse i Freuds menneskeforståelse. [...]
Boken er skrevet for en større lesekrets og preges derfor, særlig i begynnelsen, av til dels kjedelige fremstillinger. Siste del er omvendt til dels spennende, men kanskje også vanskelig. Men om psykologer har vansker med å forstå hva Skirbekk mener, gjør dette hans argumetnasjon enda mer holdbar. Psykologiens selvforståelse og engasjement er ikke særlig imponerende ennå."
 



KULTUROPPFATNING OG SAMFUNNSUTVIKLING

Sigurd Skirbekk (1972): Kulturoppfatning og samfunnsutvikling.
Individtenkning i norsk litteraturkritikk. Universitetsforlaget, Oslo. 105 s.

 
Omtaler:

Ulf Andenæs i
Morgenbladet 15.1.1973:
"Sigurd Skirbekk, som arbeider ved det sosiologiske institutt på Universitetet i Oslo, er i dag en av våre mest interessante samfunnsforskere. Norsk sosiologi lå lenge under for amerikansk-påvirket positivisme, og er nå utsatt for en yngre fylking av marxister. Innimellom disse to retningene har Skirbekk gått sin egen vei, ubunder av både positivismen og marxismen. [..] Skirbekk mener at radikale mennesker bare ufullstendig har sett seg selv i en politisk sosial sammenheng, og at et vesentlig innslag i deres radikalisme har vært det personlige frihetsideal, som i virkeligheten er overtatt fra liberalismen, og som har hatt en sterk appell. Men liberalismen har fått mange uønskede bivirkninger der den har fått virke inn på samfunnsledelsen. (...) Det ville være riktig å kalle Sigurd Skirbekks sosiologi en verdikonservativ sosiologi. Men jeg tror ikke at hans tanker om individuelisme kontra fellesskapstenkning vil bli godtatt blant alle som regner seg som verdikonservative, fordi liberalt anstrøkne idéer med hovedtrykk på individuellfrihet har satt seg så godt fast."  

Thor Soltvedt,  Bergens Tidende 12. oktober 2002:
I litterære leksika blir litteraturkritikk definert som Den virksomhet (eller evne) å bedømme og vurdere litteratur.  Kritikk kommer etymologisk av det greske ordet kritikhene som betyr bedømmelseskunst. Dette henger sammen med verbet kritein dvs. skjelne, bedømme. Men det finnes mange ulike definisjoner av ordet kritikk, i betydningen kunstkritikk eller litterær kritikk i ordbøker og håndbøker. Litteraturkritikk er altså ikke noe entydig begrep. Så vidt jeg vet finnes det bare ett større arbeid som systematisk prøver å analysere og forklare norsk litteraturkritikk, dvs. dens holdninger og samfunnsmessige betydning. Dette arbeidet ble utført av sosiologi Sigurd Skirbekk og resultatet foreligger i boka Kulturoppfatninger og samfunnsutvikling fra 1971.  
 

MENINGER I NRK

Sigurd Skirbekk og Olaf Aagedal (1973
): Meninger i NRK.
En studie av idépolitisk balanse. Dreyer, Oslo. 215 s.

Omtaler

Erik Fossåskaret i Sosiologi i dag 1/1974:
"Konklusjonen åt forfattarane blir at det er råd å nytte idépolitiske retningar som kriteria for vurderingav balansen i programma. Den målestokken er meir nyansert og dekkjande enn den tradisjonelle høgre/venstre-skalaen."  


Bjørn Talén i VG 1973:
"NRK kritiseres stadig for å være "venstrevridd". Denne kritikken kommer både til syne i avisenes leserspalter og fra konservative og liberale politikere og lederskribenter. Mens de liberale partier nærmest ble feiet ut av Stortinger ved siste valg, er konklusjonen i en studie om meninger i NRK at det er den liberale tradisjon som klarest dominerer programmene i NRK. Det er sosiologiene Sigurd Skirbekk og Olaf Aagedal som presenterer resultatene fra denne analysen i boken "Meninger i NRK - en studie i idépolitisk balanse."  
 

Psychoanalysis and Self-Understanding.


Sigurd Skirbekk (1976):
Psychoanalysis and Self-Understanding.
A Critique of naturalistic Interpretation of man
.

Duquesne University Press. Pittsburgh. 151 p
.
 
Reviews

CHOICE, Psychology Oct. 76:
"Skirbekk, a Norwegian sociologist, has written a good introductory criticism of the use of natural science metodology in the social sciences. His hermeneutic phenomenological critique of social science is well written and very understandable. In simple termes, Skirbekk takes a coherent argument against the notion theat scientific method guarantees thruth. He also convincingly demonstrates that the subjectiv-objective dichotomy insisted upon by science, is illusory [..] Chapter 5 throught 9 provide an introductory critique of scientific metodology that will be understood by any undergraduate"    

Edward Gannon SJ,
Best Sellers, Heldref Publications, Washington, Oct.1976:
"Skirbekk, a Norwegian social psychologist, writes in this philosophical stunner that Freud has had more impact on the postwar American mind than on any other. [..] This is an arresting book. Exposing Freudian ontology as the assumption it is, Skirbekk makes room for the reasoning and responsible self again. The chief defense of the Freudians who believe that ideas are determined by the given psychological type is to psychologize the opposition ("You are saying that because of your cultural super-ego!"), rather than meet its arguments. Their ontology has them trapped as firmly as any super-ego trapped Viennese bourgeoise. (…) Special thanks again to Duquesne University Press, which some twenty years ago started to publish in English seminal philosophical works by Dutch and Belgians. This Norwegian is another example of what Kierkegaard proved a century ago: a man i a small country can be easily free of group think."  

 

Ideologiavsløring som ideologi.

Sigurd Skirbekk (1987):
Ideologiavsløring som ideologi. En argumentasjonsanalyse av norsk moraldebatt. Universitetsforlaget, 0slo. 404 s.

Omtale


Thomas Hylland Eriksen, Morgenbladet 9.6. 1987
"Sigurd Skirbekks nye bok Ideologikritikk som ideologi, favner adskillig videre enn titelen skulle tilsi. I bunn og grunn handler boken om et av de evige sosiologiske spørsmål, nemlig forholdet mellom individ, samfunn og kultur. [...] Skal vi si noe generelt om Sigurd Skirbekks bok, kan vi for det første betrakte den som et innlegg i debatten om samfunn og menneskesyn. her blir den på mange måter en samfunnsvitenskapelig parallell til Kaj Skagens Bazarovs Barn (1983), der Skagen angriper sosialrealistiske norske romanforfattere for å representere et lignende menneskesyn som det Skirbekk (med gode grunner) tillegger kulturradikalerne.
For det annet er boken uomtvistelig et viktig bidrag til samtidig norsk samfunnsforskning. i så måte kan den godt sammenlignes med klassiske tekster som Eilert Sundts
Sædelighetstilstanden i Norge og Durkheims Suicide, til tross for at flere sosiologiske generasjonsskifter har funnet sted siden disse to bøkene ble skrevet. Når Skirbekk bruker sosiologisk teori for å undersøke den observerte virkelighet, følger han et mønster som særlig Sundt og Durkheim bidro til å utvikle, og som nesten er blitt glemt i dag. Dagens teoretikere benytter seg i stor grad av hypotetiske eksempler, mens empirikerne har forfalt til rene beskrivelser av saksforhold. Sigurd Skirbekk forener teori og empiri, og som hos Sundt og Durkheim, får vi finne oss i at vi får med en posisjon moralisme på kjøpet."
   
Per Lønning i Aftenposten 22.7.1987:
Sjelden var en mer eksplosiv bombe innpakket i mer himmelblått omslag. Sosiologien Sigurd Skirbekks "argumentasjonsanalyse av norsk moraldebatt" presenterer seg utstyrsmessig akkurat så akademisk kjedelig som skal til for å unngå å vekke oppsikt og for ikke å forstyrre middagsluren for kulturprofeter og autoriserte folkeforførere. [..] Skirbekks tilsynelatende så akademisk-fredsommelige verk bak de beroligende lyseblå permer er minst av alt beroligende. Det ville være trist om det ikke skulle få en del flammer til å slå mot skyene.  
 

Sigurd Skirbekk,
Innføring i sosiologi Fabritius & Sønner, Oslo 1978. 180 s.


Skoleutgave for videregående skole.
Trykt både på bokmål og på nynorsk.
1. Opplag 1978. 2. Opplag 1980.


Innhold i hovedkapitler:
1 Hva er sosiologi?
II Arbeid og produksjon – Den økonomiske institusjon
III Makt og statsstyre – Den politiske institusjon
IV Samliv og reproduksjon – Familieinstitusjonen
V Formell og uformell påvirning – Sosialiseringsinstitusjonen
VI Livsanskuelse og normbegrunnelse – Den religiøse institusjon
VII Sosiologi som vitenskap


 


Frihet, likhet, brorskap - og dårskap?

Sigurd Skirbekk (1989): Frihet, likhet, brorskap - og dårskap? En sosiologisk kritikk av revolusjonsarven i dagens samfunn. Sigma forlag, 5060 Søreidgrend. 129 s.
 
Omtaler

Finn Holden i
Skoleforum nr-. 11/12 1990:
"Den norske sosiologen Sigurd Skirbekk har skrevet et interessant lite skrift ved feiringen av den franske revolusjon. Utgangspunktet er arven fra den franske revolusjon: honnørordene frihet, likhet, brorskap. Det var gode politiske redskaper til å bryte ned legitimitetsgrunnlaget for det gamle regimet. Men var de like gode redskaper for utviklingen av det seinere samfunn?"
 
Asbjørn Aarnes i Aftenposten 31.1.1990:

Sosiologen, dr. philos Sigurd Skirbekk har skrevet en bok hvor han prøver å finne ut hva som er levende og hva som er dødt, i arven fra Den franske revolusjon, slik den avspeiles i slagordene frihet, likhet og brorskap.

Skirbekks oppgjør med revolusjonsarven faller ikke innenfor noen av de kjente kategorier for revolusjonskritikk, hverken den konservative, den liberale eller den marxistiske. Skirbekk står i sosiologien; politisk-ideologisk er hans holdning knapt identifiserbar. Det sosiologiske i Skirbekks tilnærmelse er at han ikke analyserer de tre revolusjonsidealene som moralske verdier i og for seg, men er opptatt av hvordan de fungerer i sosial kontekst, innenfor samspillet av faktorer som danner det kompliserte moderne samfunn. [..] Skirbekk står metodisk draøftende til det som hans læremester, Emile Durkheim, kalt det sosiale fenomen, og som revolusjonsarven ikke har hatt øye for: At et samfunn er noe annet og mer enn et antall individer som har flyttet sammen, at en familie er noe annet og mer enn en gruppe med blodsbånd, at ekteskapet er noe annet og mer enn to som har valgt bofellesskap - og et språk noe mer enn et kommunikasjonsmiddel.
Det er en viktig bok; den forfekter et "utidsmessig" og upopulært syn på en skarpsindig og erfaringsnær måte. I eldre tider med større dristighet - og selvfølgelig større vilkårlighet - ville forfatteren av en slik bok ganske sikkert fått et vink om at han var en ønsket rådgiver for samfunns- og statsledelse. I dagens språkbruk heter det konsulent, og dem er det sikkert nok av. Men om det blir en bok for den enkelte, så vil virkningen av den i det lange løp
 

Neadekvatnaja Kultura


Sigurd Skirbekk (2003) Neadekvatnaja Kultura ( Inadekvat kultur) Sovremennija ideologija i tsjelovek .Moskvaforlaget MIK Mik, Moskva. 271 s.

Russian report - Translation to English:

Norwegian sociologist  Sigurd Skirbekk in his book “Inadequate culture” raises the question of validity of neoliberalism as ideology summoned to solve actual problems of humanity in the 21st century.
Despite the failure of alternative ideologies (such as national-socialism and Marxism) in the 20th century, despite the seeming victory of neoliberalism on global scale after the fall of the Berlin wall and despite the Fukuyama’s statement about the end of history in the sense of absolute victory of liberal values, the author draws our attention to the weaknesses of this ideology. In particular, from the position of the functionalist approach, this ideology is unable to adequately meet the challenge of the 21st century. The challenge being the necessity of civilization’s adaptation in the framework of ecological system.
In particular it concerns the fact that liberal principles don’t agree with the ecological systems and ethical rules. The fact that the majority of so called (especially in the academic sphere) civilized citizens support the liberal principles doesn’t mean their absolute correctness. The example is single-step destruction of the Marxist ideology in the postsoviet space, as well as the challenge to the liberal world in the light of the events of 11th September. The book is written in a quite academic language and contains references to the authors, not always known to the common reader. However, it is important to underline the book’s potential utility to the general public for it shows critical attitude towards the paradigms, currently dominating in the mass media. The parallel line could be drawn between this book and the works of L.Gumilev, whose books despite their academic style attracted diverse sections of the reading and reflecting public. The only difference being that Gumilev allowed us to understand the past, while Skirbekk’s work shows us the global problems of ideology nowadays. In addition to that the book gives us food for thought in the future. The book is an attempt to go beyond the frames of ideologies and carry out the analysis of causes of ideological failures of the 20th century. This method is also used in analyzing neoliberalism as the dominating contemporary ideology.
 
Yuri Yegorow,
HIS - Institute for Advanced Studies,
Stumpergasse 56 A 1060 Wien
 
 



Russian original:
В своей книге “Неадекватная культура” норвежский социолог Сигурд Скирбекк ставит вопрос о состоятельности неолиберализма как идеологии, призванной решать насущные проблемы человечества в 21 веке. Несмотря на поражение альтернативных идеологий (таких как национал-социализм и  марксизм) в 20 веке, несмотря на кажущуюся победу неолиберализма  в мировом масштабе после разрушения Берлинской стены, несмотря на утверждение Фукуямы о конце исторического развития в смысле абсолютности победы либеральных ценностей, автор привлекает наше внимание к ряду слабых мест этой идеологии. В частности, с позиций функционального подхода, она не способна адекватно встретить вызов 21 века, заключающемся в необходимости устойчивой адаптации цивилизации в рамках экологической системы. В частности, либеральный принцип не согласуется с экологическими системами и этическими правилами. То, что большинство так называемых цивилизованных граждан, особенно в академической среде,  поддерживают либеральные принципы, ещё не означает их абсолютной правоты. Примером могут служить одномоментное  разрушeние марксистской идеологии на постсоветском пространстве, а также вызов однополярному либеральному миру в лице событий 11 сентября. Хотя книга и написана достаточно академическим языком и содержит ссылки na авторов, не всегда знакомых рядовому читателю, хочется отметить её потенциальную полезность именно для широкого круга читателей, которым она может продемонстрировать критическое отношение к парадигмам, доминирующим  в настоящее время в средтсвах массовой информации. Хотелось бы провести параллель с трудами Льва Гумилёва, которие несмотря на свою академичность привлекли думающего читателя, с той лишь разницей, что Гумилёв позволял нам понять прошлое, в то время как книга Скирбека позволяет осознать глобальные проблемы идеологии в настоящем и дать пищу для размышления в будущем. В книге совершена попытка выйти за рамки идеологий  и произвести анализ причин поражения идеологий  20 века. Этот же метод используется для анализа неолиберализма как доминиру